Hvert eneste element i sykehus, polikliniske fasiliteter og offentlige bygninger generelt spiller en avgjørende rolle for opplevelsen – for pasienter, gjester og ansatte – under dynamiske forhold. Den enkle døren går ofte ubemerket, men er et sentralt punkt for interaksjon. Å bytte fra manuell døråpning til automatisk er en stor forbedring som går langt utover ren behagelighet. Dette er kanskje en av de viktigste muliggjøringene i dag: Teknologiens kraft til å forbedre arbeidsflyt, skape mer inkluderende arbeidskulturer og sikrere miljø. Automatiske dørsystemer kan forvandle en trist gangvei til en innbydende inngang som inviterer og får alle til å føle at de kommer til byen i stil. La oss derfor se på de tre hovedårsakene til at denne investeringen er verdt en kongelig sum.
Redusere slitasje på dørmekanismer
Dører er typisk i konstant bruk ved myebrukte offentlige og helseinstitusjoner. En enkelt dør i en stor sykehuskorridor eller i et travelt offentlig bibliotek kan åpnes og lukkes tusenvis av ganger daglig. De største ofrene for denne aktiviteten er manuelle dører. Hvert dytt, trykk eller sving legger stress på hengsler, låser og dørkarm. Den kontinuerlige slitasjen viser seg også å ha et konsekvent mønster med løse deler, feiljustering og til slutt svikt, noe som fører til hyppige reparasjoner og utskifting av deler.
Automatiske døråpner vri denne ligningen på hodet. Ved automatisering av åpning og lukking fjerner de den ene variabelen, hyppig kraft som brukes når brukere smeller den i. Den kan bli slått ned av noen utålmodig person i en døråpning, eller dens vekt kan bli slynget tilbake med et brag. En automatisert maskin er derimot en maskin designet for å fungere i gjentakende bevegelse, kalibrert bevegelse. Den åpnes til en ønsket bredde og får deretter lukkes i jevn, regulert hastighet. Denne konstante trykkstyrken unngår rykk og uregelmessige trykk som har tendens til å forårsake slitasje på hengslet eller rammen.
I tillegg er automatiske dørs hårde utstyr designet for å tåle ekstrem og gjentatt bruk. Motorene, sensorer og banene er konstruert for holdbarhet og opptil én million sykluser – langt utover standard dørutstyr. Kostnaden for reservedeler, arbeid med reparasjon av ødelagte dører og kostnader knyttet til vedlikeholdsbesøk er lavere enn den opprinnelige investeringen, noe som sikrer reduserte totale eierkostnader. Driftsledere vil kunne omfordele midlene de vanligvis bruker på jevnlig utskifting av dører, tilbake til bygningsinfrastruktur, med en god, trygg og langsiktig investering som ikke fører til bekymring for utskifting av dører eller ekstra kostnader og problemer i drift.
Forbedre tilgjengelighet for pasienter og besøkende
Tilgangeleg: Ei grunnleggjande grunnlegging for ein offentleg bygning eller stad er at ho skal vera open og gjestfri for alle i samfunnet, utan å greia fysisk evne eller sosial status. Handarbeid med å opna og stengje dør kan vera ein hindring for ein stor andel av folk. Automatiske døråpnar er ikkje ein luksus, men eit viktig element i eit tilgjengeleg og samsvarsfullt rom.
Ta for eksempel en pasient som beveger seg gjennom et sykehus. Enten det er noen i rullestol, en eldre person som bruker gangestell, en forelder med små barn i famnen, eller hvem som helst som tar noe til sin nære på sykehuset; alle disse personene setter pris på og trenger håndfri adgang. De sa de ikke hadde styrken, at de manglet koordinasjon og til og med den bevegelighet som manuelle dører krever. Vanskeligheten med en tung dør kan belaste kroppen min, utleire meg eller føre til skade under et allerede krevende besøk. Automatisk dør er synonymt med frihet og verdighet, der mennesker kan komme seg inn eller ut uten hjelp.
Dette er i samsvar med juridiske og etiske standarder for tilgjengelighet, som Americans with Disabilities Act (ADA) og tilsvarende lover i andre land. Implementering av automatiske dører er et positivt skritt som viser at du setter pris på universell utforming i ditt anlegg. Bruksområdene går langt utover hjelpemidler for bevegelse. For en person som går på krykker, holder medisinsk utstyr i hendene eller føler smerte eller utmattelse på grunn av en sykdom, kan denne lille detaljen med ikke å måtte dytte opp en dør bety mye. Det skaper en mer medfølende og gunstig atmosfære, og allerede når pasienter kommer innenfor, blir det tydelig for dem at de er i et miljø som er laget med deres behov i tankene. Dette gir en hyggelig og varm atmosfære som, i tillegg til å redusere angst, bidrar til en behagelig opplevelse for alle besøkende og hver eneste pasient.
Forbedring av trafikkflyt i områder med høy belastning
Tid, sikkerhet og hygiene er avgjørende faktorer der effektivitet teller. Produksjonsområdet kan ha flaskehalser som døråpninger, noe som fører til trafikkorker som forstyrrer produksjonen og skaper sikkerhetsrisiko. Døropsprekkere er en utmerket løsning for å sikre bevegelse av personer i disse travle områdene.
Som et eksempel er det kontinuerlig mye fottrafikk i hovedinngangene til et sykehus, korridorene mellom avdelinger og dørgjennomgangene til en kantine eller et venteværelse. Manuelle dører betyr at man må stoppe, vente og stå i kø, spesielt i rushtid. Ikke bare er denne overbelastningen en ulempe, den kan også hindre en rask respons – noe som er dårlig nytt når det gjelder medisinsk personell som skynder seg til der de trenger å være, eller pasienter og Medevac-team som trenger rask adgang. Automatiske dører er basert på bevegelsessensorer og gir dermed en fri strøm av inngang. Folk kan bevege seg inn og gjennom dørene uten å miste fart, noe som kraftig reduserer antallet personer som samles og blokkerer viktige gangar.
Det er en annen indirekte konsekvens av denne forbedrede trafikkflyten, og det er hygienen og infeksjonskontrollen, noe som alltid er på dagsordenen i helsevesenet. Siden berøringsfri bruk innebærer at man ikke berører områder med høy berøring, som dørhåndtak, i det hele tatt. Dette reduserer antallet kontaktpunkter der bakterier og virus kan overføres, og skaper dermed et mye renere miljø og gjør det mulig å forebygge spredning av helseforekomstrelaterte infeksjoner (HAIs). Det er likevel en fordel i fellesområder som biblioteker eller offentlige bygninger der begrensning av smitte av vanlige sykdommer er en felles helserutine.
Og effektivitet fører også til et renere miljø. Sykepleiere som går til og fra avdelinger, samt driftspersonell som transporterer utstyr, kan bevege seg lettere rundt i bygningen uten å bli hindret av klumske dører. Bevegelsen av personer er ryddig og forutsigbar, den er ikke så forvirrende og frustrerende, noe som gir et roligere atmosfære. Automatiske døråpner fjerne anlegget for en av sine viktigste kontaktpersoner og bidra til bedre bruk, sikkerhet og sanitet i anlegget.
Konklusjon
Bruken av automatiske døropnere er en forretningsbeslutning som er forsiktig å implementere av mange grunner gjennom hele en bygning. Det går utover enkel automatisering og tar opp de underliggende problemene knyttet til infrastrukturresilienst, universell tilgang og driftseffektivitet. Bidrar også til at døkmekanismer varer lenger, og dermed mindre slitasje på dørenes fysiske deler, noe som reduserer vedlikeholdskostnadene på sikt – noe som også inngår i hjelpen fra lavgulvsystemer. De fremmer inkludering av pasienter og besøkende ved å fjerne fysiske barrierer som hindrer en atmosfære preget av verdighet og privatliv. Til slutt bidrar de til å lette trafikken i trange områder, noe som øker sikkerheten, støtter gode praksiser for smittevern og gir en generelt bedre opplevelse for alle parter. Optimalisert for moderne offentlige og helsemessige sektorer er den automatiske døren ikke noe luksus man kan plassere foran sine lokaler, men har nå blitt en nødvendig komponent i et smart, sensitivt og omsorgsfullt bygningsmiljø.